Gå til hovedinnhold

Bygland kommune ønsker å vise studenter at økonomi i offentlig sektor kan være spennende. Kommunen engasjerte regnskapsstudenter ved UiA til å se på utregning av eiendomsskatt på kraftverk.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Runar Flåt Granheim, Amina Haji Abdirahman Dahir og Hege Rasmussen har i deres bacheloroppgave forsøkt å finne ut om en kommune kan lage gode prognoser på fremtidige tall på eiendomsskatt fra kraftanlegg.

– Det var veldig interessant å sette seg inn i tallene, men det var mye jobb, forteller Hege.

Til tross for mye arbeid med bacheloroppgaven mener studentene at all jobbingen var verdt det.  

– Det var en bonus å få A på oppgaven, sier Hege med et smil.

Spennende økonomi i offentlig sektor 

De tre studentene har tatt utgangspunkt i to konkrete Agder Energi-kraftverk i Bygland.

– Inntektene fra kraftverk har stor betydning for oss i Bygland kommune, forteller stabssjef for økonomi og næring Frantz Are L. Nilsen.

Han ser det som veldig positivt å samarbeide med studenter, og formidler at Bygland kommune ønsker å stille som vertskommune for oppgaver igjen.

– Vi vil vise studentene at det finnes veldig mange spennende aspekter ved å jobbe med økonomi i offentlig sektor enn det man kanskje skulle tro. Jeg har jobbet i det private markedet også, så dette kan jeg skrive under på, sier Nilsen.

– Et ”must” å samarbeide med virksomhet

Studentene er glade for at de samarbeidet med Bygland kommune om bacheloroppgaven. 

– For oss var det et ”must” å samarbeide med en virksomhet. Da har man noen i bransjen å stille spørsmål til, sier Runar. 

Trioen mener oppgaven ble bedre på grunn av samarbeidet.

– Vi fant en god problemstilling ved å spørre om det var noe kommunen trengte hjelp til å finne ut av, sier Amina. 

Sammen fant de en problemstilling som var faglig relevant. Gruppen er takknemlig for at Bygland kommune satte av tid til å svare på deres spørsmål.

– Lurte vi på ting, fikk vi svar. Både økonomisjefen, rådmannen og andre i kommunen satte av god tid til oss studenter, forteller Amina.

Hege, Runar og Amina er ikke i tvil om at samarbeid med en ekstern oppdragsgiver kommer til nytte i fremtiden. 

– Vi blir kjent med en bedrift og får se hvordan det er. Det er ikke lett å få jobb som nyutdannet, men med en slik oppgave får vi en fot innenfor. Vi knytter kontakter, forteller Hege. 

– Det burde være kamp om UiA-studentene

 Runar er ikke i tvil om at å samarbeide med studenter er en god ting for bedrifter.

– Flere bedrifter bør hive seg inn på UiA og engasjere studenter. Det er kompetanseheving for bedriftene og alt det koster er tid. I tillegg vil det være god merkevarebygging å være på ballen ved å vise at bedriften er opptatt av studentenes kunnskap. Det burde være kamp om studentene på UiA, sier Runar. 

Utsagnet er foreleser og veileder for gruppen Glenn Håkonsen mer enn enig i.

– Mange i næringslivet opplever at terskelen for å ta kontakt med UiA kan være høy. Vi snakker egentlig samme språk og utfyller hverandre. For bedriftene handler det om å tørre å åpne seg og ikke være redde for å ikke kunne svare på spørsmål fra studentene. De må svare: Det vet jeg ikke, så la oss finne dette ut sammen, avslutter Håkonsen.

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen