Gå til hovedinnhold

– Praksis øker sannsynligheten for at studentene får jobb, det styrker innsikten i karrieremuligheter og karrierevalg, og det gir studentene en veldig god erfaring med hvordan teori kan settes ut i praksis, sier Paal Pedersen.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Studentene Marthe Michelsen (24), Thomas Bugge (24) og Linda Aase (26) har hatt praksis i tre ulike virksomheter.

Økt studenttilknytning til arbeidslivet er et av hovedområdene til satsingsområdet samfunnsengasjement og nyskaping. Målet er at alle studieprogrammer ved UiA skal tilby praksismuligheter for sine studenter.

– Vi ønsker å bygge en enda sterkere bro mellom akademia og arbeidslivet. Praksis øker sannsynligheten for at studentene får jobb, det styrker innsikten i karrieremuligheter og karrierevalg, og det gir studentene en veldig god erfaring med hvordan teori kan settes ut i praksis. Det er vinn-vinn-vinn for alle parter, sier Paal Pedersen, kommunikasjonsdirektør ved UiA.

Hvordan opplever studentene praksisordningen?

Vi har møtt tre studenter fra ulike studieprogrammer og spurt dem om deres praksiserfaring; Marthe Michelsen (24) går master i Samfunnskommunikasjon og har hatt praksis i kommunikasjonsavdelingen på UiA, Thomas Bugge (24) går master i Økonomi og administrasjon og har hatt praksis i MHWirth, og Linda Aase (26) som går master i Folkehelsevitenskap og har hatt praksis i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA).

– Jeg synes praksisordningen er kjempebra, forteller Marthe. På samfunnskommunikasjon er praksis obligatorisk, og det var faktisk en av grunnene til at jeg valgte dette studiet.  Jeg tror det er veldig positivt å ha praktisk erfaring å vise til i en jobbsøknad. I tillegg syns jeg det var veldig nyttig å få innblikk i hvordan arbeidslivet faktisk fungerer. Studiet blir ofte veldig teoretisk, og jeg føler at jeg etter praksisperioden vet mye mer om yrket jeg utdanner meg til.

– Ja, det stiller jeg meg også bak, sier Linda. Det er mer lærerikt å være “ute i felten” kontra det å sitte i et klasserom hele studietiden.

– I tillegg synes jeg det var veldig gøy å bruke fagkunnskapene fra studiet, forklarer Thomas. Mye av det teoretiske jeg har lært innenfor regnskap, finans, økonomisk styring og strategi så jeg i bruk i praksis. Eksempelvis gjøres det en verdsettelse av selskapets datterselskaper i forbindelse med årsoppgjøret. Denne oppgaven var jeg delaktig i. Metodene som ble benyttet er de vi har lært på skolebenken, og jeg følte jeg fikk bidratt i denne prosessen. Jeg så verdien og nytten av det jeg har lært.

Hva sitter man igjen med etter praksisperioden?

– Jeg sitter igjen med en større trygghet på hva slags yrke jeg skal ut i. Det var veldig gøy å få muligheten til å dekke saker på egenhånd og bli tryggere på den “journalistiske” delen av samfunnskommunikasjon, forteller Marthe.

– Jeg føler også at jeg har fått en større forståelse for hvordan arbeid med innvandrere fungerer, sier Linda. Dette er noe jeg kan tenke meg å jobbe med i fremtiden, så for min del er praksiserfaringen gull å ha med meg videre i arbeidslivet.

– Etter praksisperioden føler jeg meg mye mer klar for å begynne å jobbe etter studiene, avslutter Thomas. MHWirth behandlet meg som en tradisjonell ansatt og dermed fikk jeg virkelig føle på hvordan arbeidslivet blir etter studiene.

– Praksis gir relevant og verdifull erfaring

Karriereveileder ved UiA, Lars Anders Lai Gathe-Ilebekk oppfordrer studenter til å gripe mulighetene for praksis. UiAs tette samarbeid med arbeidslivet gjør våre studenter attraktive i arbeidsmarkedet, og praksis og oppgavesamarbeid kan være starten på et spennende arbeidsforhold.

– Gjennom praksis får du relevant og verdifull erfaring, som gjør deg bedre rustet for arbeidslivet. Muligheten for å prøve teorier ut i praksis vil kunne gi deg god innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer og i tillegg knytter du viktige kontakter som kan bety mye etter at du er ferdig med studiene, avslutter han.

Tekst: Anne Espeland Berg
Foto: Privat