Kontekst: Nye Veier AS ble etablert 4. mai 2015. Veiselskapet er heleid av staten og forvaltes av Samferdselsdepartementet. Bakgrunnen for opprettelsen av veiselskapet var å etablere et nytt selskap ved siden av Statens vegvesen med mål om å gjennomføre effektiv planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av viktige hovedveier i Norge og binde landet til viktige hovedveier i utlandet. Selskapet overtok i januar 2016 ansvaret for utbygging og drift av bestemte veistrekninger på E39, E18 og E6. Et av disse var veistrekningen E18 Rugtvedt-Dørdal.

Mål: Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan Nye Veier gjennomfører kommunikasjon til kommunen og andre interessenter i veiprosjektet Rugtvedt-Dørdal. I analysen vil jeg undersøke om kommunikasjonsarbeidet i Nye Veier kan beskrives ut fra teorien om kommunikativ planlegging.

Metode: Denne oppgaven baserer seg på ett casestudie. Jeg har sett på kommunikasjonen mellom Nye Veier og interessetene i veiprosjektet Rugtvedt-Dørdal. Gjennom analyse av dokumenter og kvalitative individuelle intervjuer har jeg forsøkt å finne svar på problemstillingen. Datamateriellet består av av fire intervjuer og dokumentanalyse av offentlige og selskapsinterne dokumenter. Jeg har også sett på en artikkel fra bladet Jakt & Fiske og en henvendelse fra involverte kommuner til Samferdselsministeren. Jeg har støttet meg på et teoretisk rammeverk i gjennomføringen av analysen.

Funn: I studien fant jeg at Nye Veier er gode på konfliktreduserende tiltak og medvirkning fra interessentene. Teorien om kommunikativ planlegging stiller også krav om en autentisk dialog, at begge parter viser evne og vilje til å ta til seg kunnskap. Her fant jeg eksempler på dette, men at Nye Veier har et forbedringspotensiale.

Konklusjon: Funnene indikerer at kommunikasjonen i veiprosjektet Rugtvedt-Dørdal langt på vei kan beskrives av teorien om kommunikativ samfunnsplanlegging. Alle vilkårene for kommuniktativ planlegging er ikke like godt ivaretatt, og derfor har fortsatt Nye Veier noe å lære.