– En stor fordel med Kompetansetorget er at jeg slipper mye koordineringsarbeid mellom virksomheter og studenter. Det er en kjempefin arena for å ta imot oppgaveforslag, sier Morgan Konnestad.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Konnestad er studiekoordinator for data og multimedia, og har brukt Kompetansetorget fast til oppgavesamarbeid siden portalen ble laget.
– Det er enkelt å bruke. Registrerer virksomhetene seg der, har vi all informasjon vi trenger om firmaet, i tillegg til oppgaveteksten, sier han.
På Kompetansetorget har studentene oversikt over tilgjengelige oppgaver lagt inn av ulike virksomheter. Hvis ikke de finner noe av faglig relevans eller interesse, kan de legge inn oppgaveforslag selv.
– Det er mange måter å bruke Kompetansetorget på, men hos meg er det «førstemann til mølla». Studentene finner først en oppgave de syntes er spennende, så tar jeg en prat med dem etterpå, sier Konnestad.
For Konnestad er det det er viktig at studentene får jobbe med sine faglige interesser, så han strekker seg langt for at de skal få velge oppgave og oppdragsgiver selv.
– Hvis oppgaven ikke passer helt inn i studieprogrammet, tilpasser jeg oppgaven i dialog med virksomheten. En bacheloroppgave skal ha et visst nivå og omfang.
Oppgavene som kommer inn på Kompetansetorget er ofte prosjekter bedriftene ikke ville tatt seg råd til å gjøre selv. De betaler ingenting for å bruke studentenes kompetanse, men Konnestad anbefaler alltid virksomhetene å bruke litt tid på prosjektene.
– Det er da resultatet blir gode, profesjonelle produkter, som oppdragsgiverne har nytte av, sier han.
Men det finnes ingen garanti for at studentene velger oppgaven som blir lagt ut. I slike tilfeller gir Konnestad gjerne tips til de som ikke blir valgt.
– Kanskje oppgaven ikke er beskrevet konkret nok til at studentene forstår oppdraget. Andre ganger kan nivået ligge for lavt, eller kanskje nærmere en masteroppgave.
Kompetansetorget åpner for at flere virksomheter kan komme med oppgaveforslag, som gjør at UiA kommer tettere på næringslivet i regionen.
– Vi må ikke låse oss inne. Det er dumt å sitte og finne på oppgaver som havner rett i en skuff etterpå. Det er selvfølgelig gøyere hvis kunnskapen blir tatt i bruk, det syns studentene også, sier Konnestad.
Karakterene på multimedielinjas bacheloroppgaver er i snitt høyere enn på vanlige prøver og innleveringer. Det gjelder studenter på alle nivåer.
– Når de får helt konkrete oppgaver som ligner mer på det faktiske arbeidslivet de snart skal møte, ser vi at de vokser. Studentene ser den virkelige verdien av arbeidet sitt, sier Konnestad.
Han trekker spesielt frem to dyktige studentgrupper som har utmerket seg blant bacheloroppgavene i år. Produktene var kreative informasjonsfilmer for store firmaer.
– Den ene er en 3D-visualisering av MacGregor-bygget på Barbu i Arendal. Den viser alt fra hvordan pælene ble slått i bakken til betongelementene ble satt sammen. Den andre er laget for Roadworks, og modellerer elementene som bygges i forbindelse med vei.
Begge filmene brukes av oppdragsgiverne i dag til å vise kundene sine hva de er i stand til å levere.
Tekst: Susanne Hulda Tollerød