Kompetansetorget var til stede da Agdering og Trainee Sør inviterte til seminaret ”Fremtidens organisasjon og fremtidens kompetanse”. I et arbeidsmarked som stadig er i endring, oppstår nye krav til ferdigheter og kompetanse. DNB, Agder Energi og Sørlandet sykehus signaliserte tre hovedtrender med tanke på hvilke kompetanseområder studenter bør satse på for å være aktuelle for fremtidens bedrift.

Teknologi og innovasjon

 – Alle selskaper i dag er et dataselskap, fortalte Glenn Menkin fra DNB i sitt foredrag.

Menkin snakket videre om at det å kunne bruke og forstå seg på teknologi står som det sterkeste kompetansebehovet for bedriftene videre.

– Det handler ikke lenger kun om å være best, men å være raskest i tillegg, uttalte han og henviste til lanseringen av Vipps.

Glenn Menkin, Fagsjef i DNB

Digitaliseringen som samfunnet står ovenfor gjør at alle må heve sin digitale kompetanse, kommer det fram av foredragene denne dagen. Både studenter, arbeidssøkere og allerede ansatte personer bes om å prøve ut ny teknologi. De nye kravene til innovasjon og teknologi gjør også at det tas i bruk nye ansettelsesmetoder, som for eksempel DNBs Digital Challenge - en teknologi- og idékonkurranse hvor vinnerne får fast ansettelse i banken. Dette betyr at studenter som ønsker seg inn i teknologidrevne miljø, også bør satse på kompetanse innen innovasjon og nytenking, i tillegg til å ha god forståelse for teknologiske løsninger. 

Per Torgersen ved Sørlandet sykehus.

Sørlandet sykehus opplever også teknologien som en sterk endringsdriver. Teknologidirektør, Per W. Torgersen, tegnet et bilde av en sykehusdrift som stadig blir mer virtuell og som vil påvirke den fysiske og organisatoriske utformingen. Teknologi som Big Data, sensor- og robotteknologi  vil gi et økt behov for nye yrkesgrupper og annen type kompetanse på sykehusene fremover. Blant annet vil de trenge sivilingeniører, helseteknikere, helseinformatorer og innovatører, mener Torgersen.

Omstilling: ledelse og medarbeiderskap gjennom endring

Et annet kompetansebehov det settes fokus på for den fremtidige bedrift er å ha en god  ledelse som kan ta bedriften til nye høyder gjennom endringene den står ovenfor. Det gjelder å se på mulighetene som endringene innehar og å stille seg fleksibel ovenfor disse. Kirsti Jacob, HR-direktør Agder Energi, snakket i sitt foredrag om hvordan godt medarbeiderskap skaper en god bedriftskultur i en bedrift i omstilling.

Kirsti Jacob, HR direktør Agder energi.

­– Bedriftene trenger ledere som begeistrer, motiverer og som lar medarbeiderne prøve og feile. Lederne må også klare å kommunisere endringen, spesielt hvorfor den skjer, forklarte Jacob.

Beslutninger må også kunne tas på et lavere nivå i bedriften, enn på ledernivå. I tillegg blir det viktig å ha gode evner til å kunne jobbe tverrfaglig og i team.

Geir Hammersmark, daglig leder i Agdering, forklarer også at evnen til å samarbeide med andre mennesker på tvers av kulturelle og faglige grenser er viktig.

– Utvikling vil skje på tvers av landegrenser og ”faglige siloer”. Dette er også viktige forutsetninger for å få til endringer og innovasjon. En følge av dette, er at man også må ha endringskompetanse. Endringstakten i omgivelsene øker hele tiden. Jeg liker godt sitatet: ”The change of pace, has changed the pace of change”, forteller Hammersmark.

Utdanning og arbeidsliv i samspill

Videre forklarer Hammersmark at verdien av samarbeid mellom akademia og arbeidsliv er stor for begge parter.

– Jeg har veldig sans for UiAs nye visjon: samskaping av kunnskap. Det er mange flinke medarbeidere ved UiA, men det er også mange faglig flinke medarbeidere ute på arbeidsplassene. Koble disse menneskene sammen, og det vil også være ett av flere elementer som bidrar til innovasjon. Dessuten vil studentene ved UiA ha faglig utbytte av å treffe representanter fra landsdelens kompetansevirksomheter, sier Hammersmark 

Torgersen fra Sørlandet Sykehus var også klar i sitt foredrag på at selskapene må samarbeide med utdanningsinstitusjonene om læreplaner og kompetansebehov. Noe som vil tjene både studenter og bedrifter.  

Koordinator ved Kompetansetorget Lene Tønnesen synes det er bra at UiA blir utfordret på dette.

– Det finnes mange gode relasjoner og samarbeidsprosjekter mellom UiA og virksomheter i regionen allerede.  Med UiA sin offensive strategi og visjonen «Samskaping av kunnskap», ligger forholdene til rette for flere gode samarbeid. Vi håper at Kompetansetorget kan være en god møteplass for studenter og virksomheter som ønsker å komme i kontakt med hverandre.  

Hammersmark ser også verdien av Kompetansetorget.

– Verdien av et samarbeid er gjensidig. Arbeidslivet har utbytte av tilførsel av kunnskap og akademia har mye å lære av hvordan virksomheter arbeider i praksis. Det er i tillegg interessante faglige problemstillinger å hente fra arbeidslivet. Jeg mener Kompetansetorget er en viktig arena for å skape slike koblinger mellom studenter, ulike fagmiljø og virksomhetene, forteller Hammersmark. 

– Settes det mer fokus på utdanning og forskning i arbeidslivet, kan vi skape kompetanse for fremtiden, avsluttet Fredrik Sanved fra Trainee Sør seminaret med.

Tekst: Ine Rossebø Knudsen
Foto: Anna Gunningberg