Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning har til enhver tid flere studenter fra sine 21 medlemsland som skriver oppgaver til sin bachelor-, master- eller PhD-grad. Kun noen få av dem som søker slipper gjennom nåløyet.

- For meg dukket CERN for første gang opp i bevisstheten under en karrieredag på campus Grimstad i 2011. Den gangen var det to eller tre fra UiA som fikk skrive oppgave for dem. Jeg søkte to ganger, og kom inn på andre forsøket, sier Rødne.

Leter etter universets hemmeligheter
CERN driver med forskning for å finne ut av mer om de grunnleggende mekanismene i universet. Fysikere og ingeniører jobber side om side ved verdens største partikkelfysikklaboratorie. Kort fortalt sender de partikler mot hverandre og lar dem støte sammen i vanvittige hastigheter for å kunne forstå utviklingen av universet bedre. De er avhengige av elektroingeniører for å få det til.

UiA-studenten Rødne begynte på bacheloroppgaven sin i januar 2014. I februar 2015 kunne han presentere funnen sine for nysgjerrige medstudenter og vitenskapelig ansatte på campus Grimstad.

Puslespillets siste brikke
I bachelorarbeidet sitt har Rødne bidratt innenfor sensorteknologi. I partikkeltunellen er det mange sensorer som melder tilbake om hvordan strålen beveger seg og lignende.

- I informasjonskjeden fra tunellen og opp til bakken er det flere kretskort. Disse må tåle både radioaktivitet og magnetisme, og tar derfor tid å designe og produsere. Jeg har derfor etterlignet funksjonen til et av disse kretskortene for at systemet skal kunne testes og videreutvikles mens resten er under produksjon, forklarer Rødne.

For å forenkle ytterligere kan man si at Rødne har designet en midlertidig versjon av den siste brikken i et stort puslespill, slik at man allerede før den endelige brikken er produsert kan se hvordan helheten blir.

Blir koordinator

Resultatene fra bachelorarbeidet har sammen med Rødnes tidligere erfaring fra Forsvaret gitt ham jobb ved CERN – antagelig som den første bachelorstudenten fra UiA. Han blir Deputy CMS Experimental Area Manager, men kommer også til å fungere som prosjektleder.

- Jeg skal jobbe ved den ene av de fire detektorene på CERN. Den heter CMS, og der skal jeg være områdesjefens høyre hånd. Jeg vil ha ansvar for å koordinere alle aktørene slik at vi kan drive effektivt og sørge for at ingen går i veien for hverandre.

• LES MER: CERNs nettsider

Oppgavesamarbeid burde være obligatorisk
Rødnes historie er en av mange som peker på positive gevinster ved oppgavesamarbeid mellom akademia og arbeidsliv.

- Jeg synes nesten det burde være obligatorisk med en slik erfaring. Man lærer mye på universitetet, men hverdagen ute i arbeidslivet et veldig annerledes. Det er andre rutiner og måter å løse ting på og man bruker ofte andre programmer. Det gir en veldig god innsikt i det som venter deg, mener Rødne.

FOTO: Øivind Eskedal og Lars Tore Rødne